FoU i universitets- og høgskolesektoren
Totale FoU-utgifter
Realnedgang for FoU i universitets- og høgskolesektoren
Universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, brukte 26,9 milliarder kroner på FoU i 2023. Dette utgjorde 31 prosent av FoU-utgiftene i Norge dette året. Sektoren har hatt en gjennomsnittlig årlig realnedgang i totale FoU-utgifter på om lag 2 prosent fra 2021 til 2023, og sektorens andel av totale FoU-utgifter i Norge har gått ned med to prosentpoeng i perioden, fra 33 til 31 prosent.
I 2023 utgjorde FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren, det vil si forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale, nær 42 000 ansatte, og dette personalet utførte til sammen 17 400 FoU-årsverk. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.
FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren oppdateres ikke på samme måte hvert år, men følger en syklus for partalls- og oddetallsår:
Oddetallsår – hovedår:
2023 er et oddetallsår, og dermed et hovedår for FoU-statistikk med full kartlegging av universitets- og høgskolesektoren. I hovedårene gjennomfører SSB en omfattende spørreundersøkelse rettet mot cirka 400 enheter på institutt-, senter- eller avdelingsnivå. I 2023 omfattet FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren 33 høyere utdanningsinstitusjoner og 6 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. I undersøkelsen kartlegges omfang og innretning av FoU-aktiviteten og vi benytter oss av regnskapsdata fra lærestedene, data fra forskerpersonalregisteret, den siste tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler og flere andre kilder. I hovedårene inkluderes også data fra målingen av ressursbruk til FoU ved helseforetakene med universitetssykehusfunksjon. Detaljert FoU-statistikk er tilgjengelig i hovedår.
Partallsår – mellomliggende år:
I mellomliggende år utarbeides hovedtall for FoU-utgiftene basert på administrative data, og det gjennomføres ikke spørreundersøkelse. Utgiftstallene beregnes på bakgrunn av data om FoU-personalet, regnskapsdata fra institusjonene, inkludert noter om forskning for helseforetakene, prisstigning og utgifter til bygg fra Statsbygg. Statistikk om FoU-personalet utarbeides årlig. Fra og med 2024 er metoden lagt om for mellomliggende år, slik at flere detaljer vil bli tilgjengelige i mellomår.
Les mer om FoU-undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren i metodevedlegget.
Endringer i universitets- og høgskolesektorens FoU-aktivitet
De siste tjue årene har det skjedd flere strukturelle endringer i universitets- og høgskolesektoren. Vi vil gå inn på noen av disse videre i delkapittelet, blant annet at Norge har fått seks flere universiteter [1] og flere større, fusjonerte høyere utdanningsinstitusjoner. Det er nå flere ansatte i stillinger med en høy andel FoU-tid, som professorer, førsteamanuenser, postdoktorer og stipendiater, enn det var for 10 år siden, og med mer tid til FoU blir det flere FoU-årsverk, og lønnsutgiftene til FoU øker. Samtidig kan resultatene av forskningen øke ved at det blir avlagt flere doktorgrader (se kapittel 3.4), at vi får flere patenter (kapittel 5) og at det publiseres mer (se kapittel 6).
Vi ser også at det har vært en faglig dreining av FoU-aktiviteten mot mer samfunnsvitenskap og medisin og helsefag fra 2003 til 2023, samtidig som andelen grunnforskning har gått ned. Myndighetenes satsinger på tematiske områder og teknologiområder påvirker også FoU-aktivitetene ved institusjonene, i og med at det på flere felt er tilført ferske midler, noe KI-milliarden som Forskningsrådet deler ut i 2025 er et eksempel på. Den mer anstrengte økonomiske situasjonen i sektoren påvirker FoU-innsatsen, og de senere årene har flere institusjoner gått inn for å skaffe ekstra inntekter gjennom ekstern finansiering og ved å stramme inn på antall stillinger. Regjeringen har ved flere anledninger hatt uttalte mål om at Norge skal delta i flere EU-programmer[2].
Fremtidige endringer
Det har skjedd flere endringer i universitets- og høgskolesektoren av nyere dato som vi ennå ikke kan se konsekvensene av i FoU-statistikken. Flere av institusjonene har forberedt seg på de kommende endringene, og har allerede tatt grep, men vi vil ikke se tydelige mønstre i FoU-statistikken ennå. Noen av de mest sentrale endringene er følgende:
- Finansieringssystemet for universitetene og høgskolene ble endret i 2025. Blant annet ble forskningsinsentivene i den resultatbaserte omfordelingen (RBO) fjernet. RBO for universiteter og høgskoler er nå primært basert på studiepoeng, og den eneste gjenværende indikatoren som kan relateres til forskning er antall avlagte doktorgrader.
- I 2024 bortfalt Kunnskapsdepartementets øremerking av midler til rekrutteringsstillinger (se nærmere om rekrutteringsstillinger i kapittel 3). Det er nå opp til institusjonene å dimensjonere sine doktorgradsutdanninger.
- I tillegg trådte ny lov for universiteter og høyskoler i kraft 1. august 2024. Dette medførte en revisjon av de tilhørende forskriftene. Blant sentrale endringer var at nedlegging av studiesteder nå er en politisk beslutning gjennom Kongen i statsråd, at reglene for midlertidige ansettelser er strammet inn og at det stilles større krav til norskopplæring av ansatte i faste vitenskapelige stillinger.
- Institusjonenes økonomiske rammer har blitt strammere. Økte kostnader de siste par årene til drift, herunder husleie, strøm og lønninger, er ikke fullt ut kompensert i tildelingene fra Kunnskapsdepartementet. Flere institusjoner har derfor allerede orientert seg mer mot eksterne forskningsfinansiører.
- Det er også et skifte i politiske prioriteringer på forskningsfeltet som berører universitetene og høgskolene. Grunnet den stadig mer usikre situasjonen i verden, med pågående kriger i Ukraina og på Gaza, samt kutt i finansieringen av forskningsfeltet i USA, har søkelyset på sikkerhet og militær forskning økt. Dette fremgår blant annet av regjeringens systemmelding (Meld. St. 14 (2024-2025)), som fremhever viktigheten av internasjonalt samarbeid, men også maner til forsiktighet.
Realnedgang i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren etter pandemien
FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren har økt relativt jevnt de siste 20 årene, målt i løpende priser, med unntak av en nedgang under pandemien, se figur 1.3a. Målt i faste 2015-priser blir bildet litt annerledes. FoU-utgiftene vokste jevnt fra 2003 til 2007, fulgt av en ekstra stor vekst fra 2005 til 2007, da helseforetak med universitetssykehusfunksjoner ble inkludert i FoU-statistikken som egne statistikkenheter, og ikke som en del av FoU-aktiviteten ved universitetene. Deretter stagnerte veksten litt, noe som sammenfaller i tid med finanskrisen i 2008. FoU-utgiftene holdt seg på samme nivå fram til 2013. Deretter er det en til dels kraftig vekst i perioden 2013 til 2019. Etter toppåret 2019 ser vi en realnedgang som kan relateres til korona-pandemien, før FoU-utgiftene går ytterligere ned fra 2022 til 2023.
Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren. 2003–2023. Løpende og faste 2015-priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
Utgiftsart
Realnedgang både i driftsutgifter og kapitalutgifter til FoU
I 2023 utgjorde utgifter til drift 90 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren, mens kapitalutgiftene utgjorde 10 prosent. Lønn var den største utgiftsposten med 56 prosent av de totale FoU-utgiftene, mens annen drift, herunder husleie og strøm, utgjorde 34 prosent. Bygg og anlegg utgjorde 8 prosent og vitenskapelig utstyr 2 prosent. Lønnsandelen har økt de siste tjue årene, fra om lag 50 prosent i 2003 til nærmere 60 prosent mot slutten av perioden. Kapitalutgiftene, og spesielt utgifter til bygg, varierer med hvorvidt det er store byggeprosjekter på gang i sektoren, og andelen har i perioden variert mellom 3 og 8 prosent, se figur 1.3b. Se nærmere om utgiftstyper i FoU-statistikken i kapittel 1.1.
Figur 1.3b FoU-utgifter etter utgiftstype. 2003–2023. Årlig realendring for driftsutgifter og kapitalutgifter.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
Årlig realendring i universitets- og høgskolesektoren for henholdsvis driftsutgifter og kapitalutgifter fremgår av figur 1.3b. For driftsutgiftene har det stort sett vært vekst i perioden, med unntak av i 2020 og 2023, mens kapitalutgiftene svinger betydelig mer. Figuren viser realnedgang i kapitalutgifter til FoU i 2005, og perioden 2009 til 2012, samt i 2021, og en spesielt stor årlig vekst i kapitalutgiftene i perioden 2015 til 2017. Universitetet i Oslo startet prosjektet med å bygge Livsvitenskapsbygget i denne perioden, samtidig som NMBU jobbet med samlokaliseringsprosjektet på Ås, Universitetet i Bergen renoverte universitetsmuseet og Universitetet i Tromsø utvidet Medisin- og helsefagsbygget. Det var altså mye som foregikk samtidig.
For de fem selvforvaltende institusjonene som eier hele eller deler av bygningsmassen sin selv, det vil si Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU og NMBU, vil kapitalutgiftene til FoU være høyere enn for øvrige læresteder som leier bygningsmassen, særlig i forbindelse med kjøp og større ombygginger. Læresteder som leier byggene sine, har på sin side høyere driftsutgifter til FoU gjennom betaling av husleie. Norges idrettshøgskole gikk fra å være selvforvaltende til å leie byggene fra Statsbygg i 2022.
Ved sammenligninger av FoU-utgifter mellom læresteder finnes det ingen enkel måte å håndtere dette på. Internasjonalt har kalkulasjon av en fiktiv leiekostnad for læresteder som ikke betaler for byggene sine vært diskutert, men her er det fare for dobbelttelling av midler, og det er ingen anbefaling om å gjøre dette (OECD, Frascatimanual 4.35). I Norge har de gamle breddeuniversitetene og noen av de statlige vitenskapelige høgskolene eid størsteparten av bygningsmassen sin, mens de statlige og private høgskolene har leid dem gjennom Statsbygg og andre aktører. I de senere år har dette skillet blitt mindre klart ved at nye universiteter består av tidligere statlige høgskoler som ikke eier sine bygg, og ved at også de gamle universitetene i større grad leier bygningsmasse for virksomheten sin.
Stor vekst i FoU-utgifter til bygg fra 2021 til 2023
Bygg og anlegg er den største posten under kapitalutgiftene, og utgjorde i 2023 i underkant av 2,5 milliarder kroner. Dette er 611 millioner mer enn i 2021, noe som tilsvarer en årlig realvekst på 15 prosent i perioden. I samme periode har det vært en realnedgang i utgifter til vitenskapelig utstyr, slik at veksten i kapitalutgifter samlet blir beskjeden. I 2021 var om lag 90 prosent av utgiftene til bygg og anlegg knyttet til de fem selvforvaltende universitetene som eier store deler av bygningsmassen (se boks over om å eie/leie bygg), og det samme bildet ser vi i 2023. Størst utgifter til bygg og anlegg hadde Universitetet i Oslo, hvor nytt Livsvitenskapsbygg og KHM Vikingtidsmuseet er under oppføring, fulgt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som investerer i Norsk Havteknologisenter og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og deres samlokaliseringsprosjekt på Ås.
Størst utgifter til vitenskapelig utstyr ved institusjoner som eier egne bygg
Ser vi på utgifter til vitenskapelig utstyr og instrumenter som benyttes til FoU, sto de fem selvforvaltende universitetene, det vil si de som eier egne bygg, for 83 prosent av FoU-utgiftene i 2023. I tillegg sto universitetssykehusene for 5 prosent. To tredjedeler av det vitenskapelige utstyret som benyttes til FoU-aktiviteter finansieres over institusjonenes basisbevilgning (også omtalt som grunnbudsjett), og noe av disse midlene kommer via Statsbygg i forbindelse med oppføring av nybygg. Forskningsrådet er største eksterne finansiør av vitenskapelig utstyr og bidro med om lag en fjerdedel av midlene i 2023.
FoU-utgifter som andel av totale driftskostnader
Institusjonene bruker om lag 40 prosent av driftsmidlene på FoU-aktiviteter
Driftsutgifter til FoU ved institusjonene som mottar basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, og som rapporterer økonomidata til DBH, utgjorde 38 prosent av samlede driftsmidler i 2023. Da er kapitalutgifter til nybygg via Statsbygg holdt utenfor. Institusjonene bruker gjennomsnittlig om lag 40 prosent av sine totale driftsmidler på FoU-aktiviteter. Her er det forskjeller mellom de fem selvforvaltende institusjonene, hvor flertallet bruker i underkant av halvparten av sine driftsmidler til FoU, og øvrige institusjoner, hvor gjennomsnittlig FoU-andel ligger på 28 prosent (se egen boks om forskjellen mellom enheter som eier og leier bygningsmassen). De nye universitetene, utenom NMBU, bruker mellom 28 og 36 prosent av sine driftsmidler til FoU, mens de vitenskapelige høgskolene varierer mellom 21 og 38 prosent, og de gjenværende fem statlige høgskolene varierer mellom 19 og 28 prosent.
Finansieringskilder
Basisbevilgningen finansierer to tredjedeler av FoU-virksomheten i universitets- og høgskolesektoren
Basisbevilgningen var den klart største finansieringskilden av FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2023 og utgjorde 19,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer 65 prosent av totale FoU-utgifter dette året. Forskningsrådet var den nest største finansieringskilden med 4,4 milliarder kroner. Samlet offentlig finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren var på 25,7 milliarder kroner, eller 87 prosent av totale FoU-utgifter. Dette omfatter også direkte bevilgninger fra departementer og underliggende enheter, samt fylker og kommuner. Finansieringskilder i FoU-statistikken er beskrevet innledningsvis i dette kapittelet.
Figur 1.3c FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren, etter finansieringskilde 2003–2023. Løpende priser. Andel ekstern finansiering i prosent.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513
Midler over basisbevilgningen har vært den viktigste finansieringskilden for FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren i hele perioden 2003–2023, se figur 1.3c. Her har vi valgt å holde FoU-utgifter til bygg utenfor tidsserien, ettersom disse utgiftene svinger en del fra år til år. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområder og læresteder når det gjelder forholdet mellom basisbevilgning og ekstern finansiering. Dette blir belyst nærmere i dypdykkene om Finansiering av fagområdene og Nærmere om FoU-innsatsen ved universitetene.
Stor vekst i andelen ekstern finansiering fra 2017 til 2023
Forskningsrådet er den største eksterne finansieringskilden i universitets- og høgskolesektoren, og rådet har finansiert mellom 15 og 19 prosent av FoU-utgiftene i perioden 2017–2023, fulgt av departementer og underliggende enheter som har stått for mellom 5 og 9 prosent av FoU-utgiftene. Midler fra EU-institusjoner og øvrig utland har ligget stabilt på om lag 3 prosent av FoU-utgiftene i mesteparten av perioden, men økte til 5 prosent i 2023. Næringslivet bidrar i liten grad til veksten i FoU-utgifter, og bidraget fra næringslivet var på samme nominelle nivå i 2023 som ti år tidligere.
Andelen ekstern finansiering lå før 2007 på om lag 35 prosent. I 2003 og 2005 var midler fra helse- og omsorgsdepartementet og universitetssykehusene kategorisert som eksterne midler i FoU-statistikksammenheng, mens disse midlene ble betraktet som grunnbudsjett når helseforetak med universitetssykehusfunksjoner kom med i FoU-statistikken som selvstendige statistikkenheter. Vi ser en nedgang i andelen ekstern finansiering mellom 2007 og 2017. I denne perioden var det større vekst i FoU-utgifter finansiert over grunnbudsjettet enn i eksterne midler. Etter 2017 har det imidlertid snudd. Nivået på grunnbudsjettmidler som brukes til FoU har flatet ut, og mesteparten av veksten i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren har skjedd i eksterne midler.
Realnedgang i finansiering over basisbevilgningen fra 2019 til 2023
Vi ser samtidig at FoU-utgifter finansiert over basisbevilgningen, målt i faste 2015-priser, øker fram til 2017 før det stagnerer og går ned fra 2019 til 2023; se figur 1.3d. Finansieringen fra Forskningsrådet gikk ned i perioden 2009 til 2013, noe som har sammenheng med at Forskningsrådet la om sitt finansieringssystem i denne perioden. Vi ser imidlertid en stor vekst i midler fra Forskningsrådet i perioden 2013 til 2019, før veksten igjen stopper opp.
FoU-midler fra EU-institusjoner har doblet seg i perioden 2015 til 2023, noe som innebærer at norske institusjoner i større grad har nådd opp i den internasjonale konkurransen om EUs forskningsmidler. Det er en ambisjon at Norge skal hente 2,8 prosent av rammeprogrammets totale budsjett, og ifølge Forskningsrådet lå vi på 3,2 prosent i perioden 2021 til 2024. Se omtale av Norges deltakelse i Horisont Europa i kapittel 4.6.
Figur 1.3d FoU utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren, etter finansieringskilde 2003–2023. Faste 2015-priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513
Fagområder
Mest FoU-utgifter innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap
Medisin og helsefag og samfunnsvitenskap var de to største fagområdene i universitets- og høgskolesektoren i 2023, målt i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr, se figur 1.3e. Innenfor medisin og helsefag utgjorde FoU-utgiftene 9,0 milliarder kroner, noe som tilsvarte 34 prosent av driftsutgiftene til FoU. Samfunnsvitenskap sto for 27 prosent av FoU-aktiviteten med 7,2 milliarder kroner, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 4,3 milliarder kroner (16 prosent). All FoU-aktivitet ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er klassifisert innenfor medisin og helsefag. Holder vi helseforetakene utenfor, sto øvrige fagmiljøer innenfor medisin og helsefag for 3,2 milliarder kroner. Om vi kun ser på universitetene og høgskolene, var fagområdene medisin og helsefag og matematikk og naturvitenskap like store, mens samfunnsvitenskap var det største fagområdet med en tredjedel av FoU-innsatsen.
I FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren oppgir hver enhet hvordan FoU-aktiviteten er fordelt på fag. Mestkriteriet benyttes for å angi fagområde, slik at all FoU-aktivitet blir registrert innenfor enhetens dominerende fagfelt. Der et institutt oppgir mer enn halvparten av FoU-virksomheten innenfor eksempelvis basalmedisin, vil basalmedisin settes som fagtilknytning. Fagene grupperes videre i fagområdene humaniora og kunstfag, samfunnsvitenskap, matematikk og naturfag, teknologi, medisin og helsefag og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin. Fagområde er ikke en statisk størrelse. Institutter kan endre fagområde fra år til år, basert på hva de rapporterer inn av FoU-virksomhet i FoU-statistikkens spørreskjema. Ved behov tas det kontakt med fagenhetene for å avklare om endringer i fagtilknytning skyldes at en respondent vurderer fagtilknytningen annerledes enn sin forgjenger, eller om det dreier seg om en reell endring av FoU-virksomheten.
I 2019 ble fagene visuell kunst, scenekunst og film og utøvende og skapende musikk inkludert i faglisten, og fagområdet humaniora ble omdøpt til humaniora og kunstfag for bedre å reflektere kunstfagene. Dette er også i tråd med den internasjonale betegnelsen på fagfeltet (humanities and the arts) i OECDs Frascati Manual 2015.
Størst vekst i driftsutgifter til FoU innenfor medisin og helsefag
I 2003 ble 27 prosent av FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren registrert som medisin og helsefag, mens samfunnsvitenskap sto for 23 prosent og matematikk og naturvitenskap sto for 21 prosent; se figur 1.3e. Størst vekst fram mot 2023 finner vi innenfor medisin og helsefag. Helseforetakene har satset på FoU etter spesialisthelsetjenestereformen i 2003, da forskning ble en av fire lovpålagte hovedoppgaver. Endringen i rapportering av FoU-aktivitet ved helseforetakene i 2007 kan ha bidratt til at mer av helseforetakenes FoU-aktivitet er fanget opp.
Figur 1.3e Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. Løpende og faste 2015-priser. 2003–2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, Statistikkbanken tabell 13513 (tabellen inneholder ikke faste 2015-priser)
Samfunnsvitenskap hadde den nest største veksten i driftsutgifter til FoU i perioden 2003 til 2023. I alt fem samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter[3] fra instituttsektoren har fusjonert med institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og har medvirket til vekst i forskningsaktiviteten. Under pandemien ble det satset betydelig på medisinsk forskning, men det ble også tildelt midler til forskning på hvordan pandemien påvirket samfunnet, og disse gikk i hovedsak til samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer.
FoU-type
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) deles inn i tre ulike FoU-typer som respondentene i FoU-undersøkelsen fordeler sin FoU-aktivitet mellom; grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, se definisjon i faktaboks i kapittel 1.1. Tradisjonelt har universitets- og høgskolesektoren hatt et særskilt ansvar for grunnforskning. Grunnforskningen har spesielt vært viktig ved de fire eldste universitetene, mens høgskolene i større grad har drevet med anvendt forskning. I 2023 ble 39 prosent av driftsutgiftene til FoU brukt til grunnforskning i universitets- og høgskolesektoren, mens anvendt forskning sto for 46 prosent. Utviklingsarbeid var den minste av de tre FoU-typene og sto for 15 prosent av driftsutgiftene til FoU dette året.
Andelen grunnforskning fortsetter å gå ned
I 2003 gikk 49 prosent av driftsutgiftene til grunnforskning, 36 prosent til anvendt forskning og 15 prosent til utviklingsarbeid; se figur 1.3f. Andelen grunnforskning lå rett under 50 prosent fram til 2007, mens andelen utviklingsarbeid gikk ned til 14 prosent.
Figur 1.3f Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, etter FoU-type. 2003-2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk. Statistikkbanken tabell 13870
Fra og med 2007 har helseforetak med universitetssykehusfunksjoner rapportert FoU-aktiviteten gjennom ressursmålingen i helseforetakene (se omtale i kapittel 1.5), og universitetssykehusene rapporterte om mer anvendt forskning enn det som ble fanget opp tidligere. Dette resulterte i en liten nedgang i andelen grunnforskning og utviklingsarbeid i universitets- og høgskolesektoren etter 2007. Etter 2011 har det vært en tydelig trend hvor anvendt forskning øker, fra 41 prosent i 2011 til 48 prosent i 2019, på bekostning av grunnforskningen (fra 47 prosent i 2011 til 39 prosent i 2019). Det er også interessant å merke seg at driftsmidler til grunnforskning og utviklingsarbeid økte under pandemien, mens det var en tydelig nedgang i anvendt forskning.
Mest grunnforskning innenfor matematikk og naturvitenskap
Det er underliggende forskjeller i fordelingen av FoU-aktiviteten etter de tre FoU-typene. I figur 1.3g ser vi på fordelingen av FoU-typer etter fagområde. Miljøer innenfor matematikk og naturvitenskap, samt humaniora og kunstfag, oppga at om lag 60 prosent av FoU-aktiviteten var grunnforskning i 2023. Teknologi, medisin og helsefag, samt landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin domineres av anvendt forskning. Innenfor samfunnsvitenskapene er også anvendt forskning den største FoU-typen, men her har ingen av FoU-typene mer enn halvparten av FoU-aktiviteten. Andelen utviklingsarbeid er høyest innenfor humaniora og kunstfag (19 prosent) og samfunnsvitenskap (18 prosent), lavest innenfor matematikk og naturvitenskap (6 prosent) og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (9 prosent).
Figur 1.3g Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, etter FoU-type og fagområde. 2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Høyest andel grunnforskning ved Universitetet i Bergen
Det er også tydelige forskjeller i innretningen av FoU-aktiviteten mellom institusjonene, se figur 1.3h. Universitetet i Bergen (64 prosent), Universitetet i Oslo (61 prosent) og Universitetet i Tromsø (50 prosent) hadde høyest andel grunnforskning i 2023, mens NTNU og NMBU begge hadde om lag 40 prosent grunnforskning. Her vil sammensetninger av fagområder ved institusjonene påvirke innretningen, slik at NTNU med store teknologi-miljøer har en høyere andel anvendt forskning enn Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Fagmiljøene ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder rapporterte begge om en grunnforskningsandel på 28 prosent, mens Universitetet i Agder hadde en betydelig høyere andel utviklingsarbeid (24 prosent) enn Universitetet i Stavanger (18 prosent), og dermed en tilsvarende lavere andel anvendt forskning.
OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge, sammen med universitetssykehusene, oppgir de høyeste andelene anvendt forskning av de utvalgte institusjonene, alle over 60 prosent. Ved OsloMet står for eksempel de fire SVA-instituttene, som alle er tidligere forskningsinstitutter i instituttsektoren og dermed tunge miljøer innenfor anvendt forskning, for en stor andel av FoU-aktiviteten ved institusjonen, og bidrar til en høy andel anvendt forskning.
Figur 1.3h Andel driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, etter FoU-type og institusjon/institusjonstype. 2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Internasjonalt prosjektsamarbeid om FoU
Norsk akademia er del av et internasjonalt arbeidsmarked hvor forskere migrerer over landegrensene og samarbeider om forsknings- og utviklingsprosjekter, samt publisering av resultater. Kunnskapsdepartementet påpeker i sin systemmelding (Meld. St. 14 (2024-2025)) at internasjonal rekruttering og forskningssamarbeid blir viktigere for forskningen i en usikker verden, hvor «forskning og sikker kunnskap skapes gjennom åpenhet, deling og internasjonal samhandling». Norge trenger forskningsmiljøer som er en del av sterke internasjonale fellesskap. Kunnskapsdepartementet er tydelige på at Norge skal satse internasjonalt.
Usikkerheten knyttet til den geopolitiske situasjonen og signalene fra den nye amerikanske administrasjonen kan også påvirke avtaler om forskningssamarbeid. Vil det internasjonale prosjektsamarbeidet om forskning fortsette og øke, eller vil vi se en stagnasjon eller nedgang? Bør forskerne kutte ut samarbeid med enkelte miljøer eller land, og heller samarbeide med andre deler av verden i tiden fremover? Vil endringer styres på personlig nivå, det vil si mellom forskere, på institusjonsnivå eller til og med nasjonalt?
Internasjonalt samarbeid kan måles på flere måter. Gjennom bibliometrien kan vi se på samarbeidsmønstre (kapittel 6), eller vi kan se på «returandelen» fra EUs rammeprogram for forskning. Forskningsrådet registrerer samarbeidspartnere i sine prosjekter, og blant FoU-prosjekter finansiert av Forskningsrådet med oppstart i årene 2019-2023, hadde 24 prosent av prosjektene oppført minst en internasjonal samarbeidspartner[4]. I FoU-statistikkens spørreskjema til landets universiteter og høgskoler har vi i flere år spurt respondentene om hvor stor prosentandel av enhetens FoU-virksomhet som innebærer internasjonalt prosjektsamarbeid. Dette er definert som konkret samarbeid på prosjektnivå med forskere ved utenlandske forskningsinstitusjoner eller bedrifter, samarbeid som støtter inngående eller utgående mobilitet, internasjonale stimuleringstiltak eller særskilte tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertskap for internasjonalt forskningssamarbeid. Andelen internasjonalt prosjektsamarbeid rapporteres inn på instituttnivå, og det er noe usikkerhet knyttet til disse andelene.
Internasjonalt prosjektsamarbeid i nær halvparten av FoU-prosjektene
I 2015 var det om lag 40 prosent internasjonalt prosjektsamarbeid i FoU-prosjektene ved universitetene og høgskolene, og i 2023 hadde denne andelen økt til 47 prosent; se figur 1.3i.
Det er forskjeller i andelen internasjonalt prosjektsamarbeid ved de ulike institusjonstypene i sektoren. Høyest andel internasjonalt prosjektsamarbeid i 2015 hadde de fire eldste universitetene med 46 prosent. I 2023 oppga instituttene og sentrene ved disse fire universitetene at halvparten av FoU-innsatsen innebar internasjonalt prosjektsamarbeid. Nest høyest andel internasjonalt prosjektsamarbeid finner vi ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, 49 prosent i 2023; opp fra 41 prosent i 2015. Størst vekst finner vi imidlertid ved de seks nyeste universitetene. Her innebar 28 prosent av prosjektene internasjonalt prosjektsamarbeid i 2015, mot 40 prosent i 2023. Disse institusjonene oppgir imidlertid en nedgang i internasjonalt prosjektsamarbeid fra 2021 til 2023 på sju prosentpoeng.
Figur 1.3i Internasjonalt prosjektsamarbeid i universitetets- og høgskolesektoren, etter institusjonstype. 2015–2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Ved øvrige institusjoner i sektoren, det vil si vitenskapelige høgskoler og statlige og private høgskoler, har det internasjonale prosjektsamarbeidet svingt mer. Her oppga respondentene 39 prosent internasjonalt prosjektsamarbeid i 2015, før vi ser en merkbar nedgang mot 2019 (29 prosent). Det internasjonale prosjektsamarbeidet har imidlertid tatt seg opp igjen etter pandemien, og har i 2021 og 2023 ligget på 42 prosent.
Nedgang i internasjonalt prosjektsamarbeid ved fem av seks nye universiteter
Graden av internasjonalt prosjektsamarbeid varierer også mellom institusjonene, og i figur 1.3j har vi sett nærmere på institusjonene. Høyest andel internasjonalt prosjektsamarbeid i 2023 finner vi ved Universitetet i Bergen med 61 prosent, fulgt av NTNU med 49 prosent og NMBU med 48 prosent. OsloMet, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge oppga de laveste andelene internasjonalt prosjektsamarbeid i 2023, rundt en tredjedel. Fem av de seks nyeste universitetene har hatt en nedgang i internasjonalt prosjektsamarbeid fra 2021 til 2023.
Figur 1.3j Internasjonalt prosjektsamarbeid ved universitetene. 2015–2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Figuren viser at innrapportert internasjonalt prosjektsamarbeid svinger til dels mye fra år til år. Respondentene blir bedt om å oppgi andelen internasjonalt prosjektsamarbeid basert på beste skjønn, noe som innebærer at det er en viss usikkerhet i materialet. Enhetene ved NMBU oppga for eksempel at de hadde 70 prosent internasjonalt prosjektsamarbeid i 2021, og 48 prosent to år senere. Både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo hadde en nedgang fra 2017 til 2019, før samarbeidet økte igjen i 2021. For Universitetet i Agder, Nord Universitet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge ser vi en tydelig vekst i det internasjonale prosjektsamarbeidet fra 2015 til 2021, før det for alle unntatt Nord Universitet har gått ned igjen i 2023.
Det er imidlertid ikke bare universitetene som rapporterer inn høye andeler internasjonalt prosjektsamarbeid. Handelshøyskolen BI, Norges idrettshøgskole og NHH Norges handelshøyskole oppga alle at de hadde mellom 50 og 65 prosent internasjonalt prosjektsamarbeid i 2023.
Mest internasjonalt prosjektsamarbeid innenfor matematikk og naturvitenskap
Høyest andel internasjonalt prosjektsamarbeid i 2023 finner vi innenfor matematikk og naturvitenskap med 62 prosent, fulgt av landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin med 53 prosent og teknologi med 50 prosent. Det er også disse fagområdene som har høyest innslag av internasjonale forskere (se kapittel 3.2), samt den høyeste andelen finansiering fra utlandet og Forskningsrådet, se dypdykk om finansiering av fagområdene. Lavest andel internasjonalt prosjektsamarbeid oppga fagmiljøene innenfor humaniora og kunstfag (35 prosent) og samfunnsvitenskap (40 prosent), mens medisin og helsefag lå på gjennomsnittet for sektoren med 47 prosent.
Institusjonstype
Størsteparten av FoU-aktiviteten i sektoren foregår ved et universitet
Universitetene sto for over 72 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren i 2023. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner sto for 16 prosent, statlige vitenskapelige høgskoler for 3 prosent, andre statlige høgskoler for 5 prosent og private høgskoler for 4 prosent. Antall universiteter har økt i perioden; NMBU og Universitetet i Stavanger ble universiteter i 2005, Universitetet i Agder i 2008, Nord Universitet (i.e. Universitetet i Nordland) i 2011 og OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge i 2018. I tillegg fusjonerte flere høgskoler med universiteter i 2016. Det fremgår relativt tydelig i figur 1.3k når disse endringene skjer, ved at FoU-utgiftene ved universitetene øker, mens de går tilsvarende ned ved institusjonstypene disse lærestedene tidligere tilhørte. Samtidig ser vi også en stor vekst i FoU-utgiftene ved de statlige høgskolene fra 2015 til 2017, noe som sammenfaller med at flere høgskoler bygget opp sin forskningskompetanse og FoU-aktivitet for å kunne oppnå universitetsstatus.
Figur 1.3k 1. FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, etter institusjonstype1. 2003–20232.
1 Statlige høgskoler omfatter her Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole.
2 Før 2007 er universitetssykehusene inkludert ved universitetene.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
Realnedgang i FoU-utgifter ved universitetene etter 2019
Realnedgangen i universitets- og høgskolesektoren etter 2019 har primært skjedd ved universitetene, se figur 1.3l. Ved de statlige høgskolene har det vært nullvekst, mens det både ved statlige vitenskapelige høgskoler, private høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjoner har vært en liten vekst i perioden. To nye høgskoler er inkludert i FoU-statistikken i perioden; Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS i 2019 og Oslo Nye Høyskole i 2023.
Figur 1.3l FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, etter institusjonstype1. Faste 2015-priser. 2003–20232.
1 Statlige høgskoler omfatter her Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole.
2 Før 2007 er universitetssykehusene inkludert ved universitetene.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
Basisbevilgningen aller viktigst for FoU ved statlige høgskoler
Om lag 60 prosent av driftsutgiftene til FoU ved universitetene ble finansiert over basisbevilgningen i 2023. Tilsvarende gjaldt 71 prosent ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, 77 prosent ved statlige vitenskapelige høgskoler, 80 prosent ved statlige høgskoler og 40 prosent ved de private høgskolene; se figur 1.3m.
Ved de private høgskolene var midler fra andre nasjonale kilder den største finansieringskilden. Dette omfatter FoU som finansieres ved hjelp av studieavgifter. I FoU-statistikksammenheng er dette tidligere omtalt som privat grunnbudsjett.
Andelen som basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet utgjør av institusjonenes totale inntekter, varierer med institusjonstype. Tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning/DBH viser at bevilgninger over statsbudsjettet i gjennomsnitt utgjorde 43 prosent av driftsinntektene ved de private høgskolene i 2023. Andelen varierte fra 24 prosent for Handelshøyskolen BI til 90 prosent ved Lovisenberg diakonale høgskole. Oslo Nye Høyskole er den eneste private høyskolen som inngår i FoU-statistikken som ikke mottar basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet.
Forskningsrådet var nest største finansieringskilde ved universitetene og sto her for en femtedel av driftsutgiftene til FoU. Universitetene har også den høyeste andelen driftsmidler fra EU-kommisjonen, fem prosent av de totale midlene.
Figur 1.3m. Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, etter institusjonstype1 og finansieringskilde. 2023.
1Statlige høgskoler omfatter her Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
Nær 90 prosent av midler fra Forskningsrådet og EU-kommisjonen går til universitetene
Universitetene mottok nesten 90 prosent både av forskningsrådsmidlene og midler fra EU-institusjoner som gikk til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2023. Til sammenligning sto universitetene for 69 prosent av FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i Universitets- og høgskolesektoren, og 76 prosent av den eksterne finansieringen av dette. Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner rapporterte om en stor andel av midlene fra næringslivet, øvrig utland og andre nasjonale kilder, mens de private høgskolene sto for en tredjedel av midlene fra andre nasjonale kilder.
Figur 1.3n Ekstern finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren etter institusjonstype1. 2023.
1Statlige høgskoler omfatter her Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
[1] Høgskolen i Innlandet ble til Universitetet i Innlandet i 2024. Ettersom denne rapporten ser nærmere på FoU-innsatsen i 2023, vil institusjonen fremdeles regnes som statlig høgskole.
[2] Kunnskapsdepartementets Strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet fra 2021.
[3] AFI og NOVA fusjonerte med Høgskolen i Oslo i 2014, mens NIBR og SIFO fulgte etter i 2016. Østlandsforskning fusjonerte med Høgskolen i Innlandet i 2019.
[4] https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/vi-mener/forskning-forutsetter-internasjonalt-samarbeid/
